Jørand har viet et helt arbeidsliv til å jobbe med utvikling og samfunnsspørsmål, tidligere som fylkespolitiker og via en rekke styreverv. Selv om den formelle dressjakka nå har blitt hengt et stykke inn i klesskapet og både barnebarn og drivhus har fått økt oppmerksomhet, er det varme engasjementet fortsatt lett å lokke frem. Vi tar en titt på parkmodellen i hennes bakspeil.
Allerede da Valdres Natur- og Kulturpark ble etablert i 2007, som landets første park, var Ødegård Lunde involvert i prosessen. Da som politiker fra Oppland fylkeskommune. Dermed har hun fulgt den norske parkmodellen fra oppstart, til å nå se at det er opprettet åtte tilsvarende regionalparker i landet.
Tilbake i 2007 var det svært interessant å bistå i pilotarbeidet der vi bestemte oss å bruke en etablert, europeisk modell for å tenke lokal utvikling og samarbeid her i Valdres og Norge. Arbeidet skulle være oppstrøms. Det å etablere plattformer og nettverk, slik at langsiktige planer ble bredt forankret og samhandlet, var viktig allerede i startfasen.
Hun mener at en slik lokal rigg av nettverk og samarbeidsarenaer er lett å ta for gitt i dag, 17 år inn i parkarbeidet.
Tidligere var det vanlig at utviklingsarbeid var mer tilfeldig og prosjekt-styrt, og det kanskje med eksterne konsulenter som ikke kjente lokale forhold. Eller vi satt og ventet på nasjonale tiltak som fortalte oss hva vi skulle eller burde gjøre. Nå har vi tatt tak i egen utvikling og bygget stein på stein, med langsiktige planer i bunnen og årlige rulleringer av handlingsplaner. Jeg mener prosessene blir mer stabile og drar oss mot et felles mål på denne måten. Banalt enkelt og utrolig viktig, sier Ødegård Lunde.
Park stadig mer relevant
I 2016 kom FN med sine 17 bærekraftsmål, og med de fikk sosial bærekraft og samarbeid en viktigere rolle i å nå målene.
Jeg mener at vi med park var før vår tid med å allerede ha flere av bærekraftsmålene som en del av verdigrunnlaget for å etablere park. Den lokalt balanserte styringen som målene legger opp til er enklere grep å ta når mye av det allerede lå inne i parktankegangen. Og det å forstå at vi må jobbe sammen for å få til utvikling, har vært mitt mantra hele veien.
Med den siste reiselivsmeldingen mener Jørand å se at reiselivsnæringen har nærmet seg parktanken. Reiselivet ønsker nå å ta et større ansvar for en sunn lokalsamfunnsutvikling, og innser at et viktig grunnlag for næringen framover er nettopp robuste lokalsamfunn. Det er veldig gledelig å se, og dette ligger tett opp til slik parkene i Europa har rigget sine reiselivsprodukt i flere tiår allerede.
Det er også veldig spennende å se hvordan det nå satses på regenerativt reiseliv, at gjester kan sørge for å etterlate destinasjonen som et bedre sted enn da de kom. Det er noe som er i ferd med å balansere seg bedre mellom reiseliv og lokalsamfunn, og distriktene er ikke lenger bare kulisser for reiselivsprodukter som benytter våre ressurser.
Våre anbefalinger fra reisemålsutvalgets NOU.
Merkevarebygging
Om Jørand har hatt et hjertebarn har det vært å bygge og holde merkevaren Valdres varm og relevant, også for lokalbefolkningen i regionen.
I Valdres ønsker vi å bygge stolthet, identitet og å skape tilhørighet. Det mener jeg vi har klart ved å kommunisere varmt og ærlig og stått trygt i verdiene våre. Vi lar folk bli kjent med oss. Å bo i, besøke eller drive næring i Valdres skal ha en egen klang og følelse. Alt fra ungdomsbedrifter til store næringer fremmer sine produkt med Valdres-logoen godt synlig og jeg tror det handler om å vise til et felles verdisett og en uttalt stolthet. Det å ha gode assosiasjoner til hjemplassen sin er viktig i jobben med stedsutvikling. Vi ønsker å ha robuste bygder, levende landskap og overlate distriktene i en bedre stilling enn tidligere generasjoner, sier Ødegård Lunde.
I hennes syn er også dette viktigste parkene kan bidra med i fremtiden også.
Jeg tror at med det å være organisert som en park, er vi et meget godt og tilrettelagt verktøy for å nå bærekraftsmålene og for å ta best mulig grep om egen utvikling. Vi kan se de lange linjene og vi kan rotfeste verdiene våre uten å tenke kortsiktig profitt. En park jobber med lokalmat, naturveiledning og friluftsglede, landbruk og entreprenørskap, kulturminner og -opplevelser, og det alltid med merkevarebygging i bunnen og lokalbefolkningen i sentrum.