Kystlyngheien er vårt eldste kulturlandskap, skjøttet gjennom beiting og brenning i mer enn 4000 år. Tidligere strakte den seg langs atlanterhavskysten helt fra Portugal i sør til Lofoten i nord, nå er det bare noen lommer igjen av denne sjeldne landskapstypen. For å ta vare på den åpne horisonten må landskapet brukes, og det er sauen som er kultivator nummer en.
Den gammalnorske sauen, også kalt villsau, er genetisk sett er den samme som i vikingetiden, liten, nett og langbeint. Halen derimot er helt kort, og den går under betegnelsen «korthalesau». Den er helt tilpasset et liv ute på kysten, der den beiter ute hele året. Om vinteren livnærer den seg på den vintergrønne lyngen.
Effektiviseringen av jordbruket førte til at denne driftsformen gradvis forsvant fra begynnelsen av 1900-tallet. Siden, har det åpne lyngkledte landskapet på vestkysten gradvis blitt fortrengt av utbygging og gjengroing.
Brenn og bruk for ivaretagelse
Det kan virke bakvendt, og se direkte feil ut. Ikke minst i en tid hvor vi tenker på karbon-utslipp. Men den beste måten vi kan få dette kulturlandskapet tilbake på, er å brenne det. Det er en form for landskapsrestaurering. Brenn vekk det gamle da kommer nye og næringsrike skudd til. Her er viktig å poengtere at en skal ikke brenne for mye eller for stort, i tillegg er det betydelig risiko.
Lyngheiene må brukes for å bevares. Utfordringen er at de fleste ikke aner hvordan
dette landskapet har oppstått eller hva som må til for å hindre at det forsvinner. Dette ønsket folk i den lille bygden Hardbakke i Solund, gjøre noe med. Med bakgrunn i en sterk samarbeidsmodell gjennom Fjordkysten regional- og geopark har de nå tatt grep for å ta vare på kulturlandskapet ytterst i Sognefjorden gjennom et sentrumsnært og medlems eid villsaulag.
Hardbakke villsaulag- et kinderegg!
Sauen utnytter utmarksressursene som ikke lenger blir brukt, til å produsere kjøtt og ull, samtidig som den skjøtter landskapet og holder vegetasjonen nede. Beitingen bidrar også til å ta vare på det biologiske mangfoldet og bidrar til å opprettholde viktige habitater for rødlistede arter.
Hardbakke villsaulag ble stiftet i 2020. Det er organisert som et samvirkelag og er eid og drevet av folk i Solund, med partseiere i Bergen, Oslo og Haugesund. Hver part koster 1000 kr. og alle som ønsker det kan kjøpe seg inn og bli medlem. Prosjektet ble drevet fram under navnet Sognefjorden Kystpark, etter hvert skiftet dette navn til Fjordkysten regional- og geopark.
I tillegg til at landskapet blir holdt i hevd og at det produseres mat av marginale ressurser, utgjør villsaulaget en inkluderende møteplass og læringsarena. Slik tar innbyggerne selv ansvar for å skjøtte landskapet. Solund kommune med skole, barnehage, helse- og omsorgsavdelingen er aktive partseiere, og barn og ungdom får ta del i alle oppgavene gjennom året og lære hvordan de tar vare på landskapet sitt, kunnskap som har blitt overført fra generasjon til generasjon, fra hånd til hånd, i århundrer. Dette er blant annet sanking, foring, medisinering og ruing. Den gammalnorske sauen slipper ullen selv, og den kan dras av i slutten av juni. Dette kalles ruing. Videre er det slakting, partering og pølsemaking og eventuelt annen foredling.
Partseierne blir også invitert med på beiterydding og lyngbrenning. Brenning av landskapet er helt essensielt for at lyngen skal fornye seg og for at sauen skal ha friske skudd å beite på gjennom vinteren. Her er det viktig med tett samarbeid og god kommunikasjon med brannvesen.
Usynlige gjerder og ny teknologi
Den gamle driftsmåten med utmarksbeiting og ekstensiv drift med utegangere er lite lønnsom for bønder og grunneiere, og derfor jobbet Fjordkystparken i prosjektperioden med å finne driftsmodeller og alternativer tilpasset forutsetningene og tiden vi lever i. Parken tok kontakt med det innovative selskapet Nofence og fikk avtale om å bli pilot på sau for å prøve ut de første virtuelle gjerdene i verden; en helt nyutviklet Norsk teknologi.
Nofence er et usynlig gjerde. Sauene bærer gjerdet rundt halsen i en klave med solceller og batteri som gir lydsignaler når sauen nærmer seg gjerdegrensene som røkteren har tegnet i det virtuelle kartet. Hvis grensen blir krysset vil klaven gi et lite støt. Istedenfor å se gjerdet, hører de det, og dyrene lærer utrolig fort hvordan systemet virker.
Denne teknologien gjør det mulig å følge alle bevegelsene til sauene og følge med på hvor de er til enhver tid. Systemet gir oversikt over beitemønster og det gir varsler om dyr som ikke beveger seg. Videre er det mulig å bruke gjerdet til å sanke dyrene med over litt tid ved å gradvis flytte grensene, og man kan ellers få beitet arealer som ville være vanskelig å gjerde inne på tradisjonelt vis. Dette er bærekraftig teknologi som også er bra for dyrevelferden.
Fjordkystparken ble nominert til Europarådets landskapspris for sitt arbeid med å involvere lokalbefolkningen i å ivareta kystlyngheiene, og ble valgt ut som Norge sitt bidrag for 2020/2021 i den prestisjetunge internasjonale konkurransen, tuftet på den europeiske landskapskonvensjonen.
Hva er en regionalpark?
I Norge er ofte park-ordet assosiert med naturvern, slik vi kjenner Nasjonalparker. En regionalpark skiller seg derimot på en del områder. Regionalparker er utviklet nedenfra-og-opp. Hvor parkene tar utgangspunkt i verdifulle landskap- og identitetsregioner. Rundt disse verdiene samles det offentlige, frivillige og næringslivet inn i langsiktige 10-års samarbeid. Gjennom samarbeidet bidra parker til bærekraftig utvikling basert på folks egne natur- og kulturverdier.
I bredden når ikke sektormyndighet til, og regionalparker bidrar helhetlige til det brede bevaringsarbeidet, i den brede verdiskapingen og i den brede samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Regionalparker og UNESCO-områder, som geoparker og biosfæreområder, er del av et nytt mangfold av parker i Norge som har kommet de siste 15 årene. I Europa kjenner vi gjerne disse parkene som naturparker eller regionale landskapsparker.
Fjordkysten regional-, og geopark ble etablert på et slikt initiativ fra Solund kommune. De ønsket seg en felles samarbeidsplattform for de ulike aktørene i Ytre Sognefjorden. Etter at parken ble etablert har den blitt sentral for bygdeutviklingen i regionen. Et annet mål med parketableringen er at de som bor i regionen skal lære mer om sin historie og hvordan landskapet de bor i er blitt formet.
Nasjonalt er regionalparkene i Norge samlet i organisasjonen Norske Parker. Her arbeider vi med fellessatsinger i ungdomsarbeid, kunnskapsdeling og faglig utvikling.
Helhetlig forvaltning av landskapet
I dag finnes det 9 regionalparker i Norge, og det er flere områder som ser mulighetene. Når en er i mulighetsarbeidet for å bli en regionalpark må det helhetlige grunnlaget kartlegges. Ulike landskapsanalyser i har siden Europarådets Landskapskonvensjons signering blitt utarbeidet for dette kartleggingsarbeidet. Men en kan spørre seg hvor godt de brukes i forhold til Landskapskonvensjonens mål.
I et samarbeid mellom Norske Parker, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og andre fagmiljøer i Norge skal vi i år utvikle vår helhetlige tilnærming. Vi må få et bilde av hvordan landskapet er i dag, med dets form, tidsløp og økologiske utrykk. Ikke minst er stedskjenslen én om ikke den viktigste brikken i dette arbeidet. Hvis landskapet skal defineres slik folk selv oppfatter det, må folkene også få komme til. Hva og hvor er landskapets karakter og kvaliteter som folk verdsetter?
Det kan oppleves som om vi alltid er på etterskudd i forvaltningen. Konsekvensanalyser er hyppig brukt og det blir ofte konflikter når inngrep skjer. Hvis vi kan se folks verdier tidlig i prosessen kan det virke konfliktdempende for den fremtidige utviklingen. Inngrep trenger ikke havne midt i landskapets natur- eller kulturverdier, om landskapets karakter allerede er kjent.
Målet for dette arbeidet er å nettopp kunne tilrettelegge for flere levende landskap som i Fjordkysten. Landskapsanalyser må kunne bli relevante og et integrerte verktøy i forvaltningen. En må kunne se mulighetene fra et helhetlig landskap og ned til spesifikke skjøtselsplaner for enkeltområder. Folk ivaretar det de ser på som verdifullt, vi mener park som samarbeidsmodell er i en helt egen posisjon for dette arbeidet.
Vi vil inviterer alle lesere til å følge arbeidet hos Fjordkysten regional- og geopark. Og velkommen til vår årlige markering av landskapsdagen den 20. Oktober.