Betegnelser bidrar til bred verdiskaping

Beskyttede betegnelser sikrer ikke bare norske matskatter, de ivaretar også verdifulle landskap. Men hva vet vi om variasjonen av betegnelser for landskap?

Mange tenker nok ikke over den variasjonen av betegnelser vi har på natur- og landskapsområder. Vi har også betegnelser for områder som arbeider med bærekraftig reiseliv. «Merket for bærekraftig reisemål» er en områdebetegnelse for bærekraftighet i reiselivet.

Faktisk finnes det mange regionale, nasjonale og internasjonale betegnelser for natur- og landskap. De kan brukes på dynamiske måter for å beskytte natur- og kulturverdier og samtidig bidra til bærekraftig utvikling.

For natur- og landskap har vi i Norge etablerte betegnelser som nasjonalpark og UNESCO verdensarvområde. Men vi har også betegnelser, som regionalparkNorsk geoparkerUNESCO globale geoparker, UNESCO biosfæreområder og utvalgte kulturlandskap.

No alt text provided for this image

En betegnelse er en måte å fremheve – å sette sitt merke på – et landskapsområde med høye natur- og kulturverdier. Ulike typer betegnelser bidrar til bevaring ved at de sikrer og bygger bevissthet om verdiene. Ungdomsprogrammer og naturveiledning er eksempel på dette. Betegnelser skaper stolthet, bolyst og bygger attraktive stedsmerkevarer. De øker også mulighet for finansiering av lokalt utviklingsarbeid. For reisende er betegnelser som «park», «UNESCO» og «verdensarv» en attraksjon i seg selv.

No alt text provided for this image

Det å arbeide med betegnelser for landskap, det som på engelsk heter «designations», er et innarbeidet fagområde i Europa. Her brukes ulike betegnelser dynamisk og ofte sammen. De brukes for å oppnå lokale, regionale eller nasjonale mål om bevaring og bærekraftig bruk. De sikrer en helhetlig tilnærming i arbeidet.

No alt text provided for this image

Utfordringen i Norge er at vi i liten grad er klar over det mangfoldet og de mulighetene som ligger i arbeidet med betegnelser.

I Norge er det også sterke sektoriserte myndigheter som mangler helhetlig oversikt og vilje til å ta et helhetlig grep over sektorgrensene. Det er synd. For nå vokser dette arbeidet nedenfra og opp i alle deler av landet. Norge ligger etter i dette arbeidet.

I løpet av det siste tiåret er dette arbeidet drevet frem lokalt, men i nært samarbeid med internasjonale organisasjoner. Vi har nå landskapsbetegnelser som regionalpark og natur- og kulturpark. De er en del av de Europeiske Natur Regional Natur parkene. Vi har de Norske Geoparkene startet av Norges geologiske undersøkelse og UNESCO globale geoparker for områder med høye geologiske verdier. Vi har også det første UNESCO biosfæreområde i Nordhordland som er et læringsområde for bærekraftig utvikling. Dette er et mangfold som nasjonale myndigheter burde ønske velkommen. De er en gavepakke for distriktene, landbruket og for reiselivet.

No alt text provided for this image

Det å bruke betegnelser dynamisk er en innarbeidet måte å arbeide på i Europa. I Norske Parker jobber vi med en slik dynamisk og helhetlig tilnærming. Vi har den første kombinerte regionalpark og verdensarvområde i Nærøyfjorden Verdsarvpark. Vi har den første kombinerte regionalpark og geopark i Fjordkysten regional- og geopark. Norske Parker har kjennskap til mangfoldet og mulighetene med landskapsbetegnelser. Vi har også erfaring fra å jobbe med langsiktige prosesser nedenfra og opp.

No alt text provided for this image

Faren med betegnelser er at de kan misbrukes om ikke den riktige forvaltningen er tilstede. Det er også en fare ved mangel av statlig delfinansiering i forhold til å oppfølging av internasjonale krav. Her er det viktig at nasjonale myndigheter støtter opp. Mangelfulle prosesser med å etablere betegnelser ovenfra og ned kan i dårlige tilfeller virke som en tvangstrøye for lokale aktører. På den andre siden kan nedenfra og opp prosesser savne forankring og finansiering ovenfra. Så det er noen fallgruver i dette arbeidet. Men de positive mulighetene veier opp for de negative.

Her er våre råd for å jobbe med ulike typer betegnelser:

1.      Start brede stedsbaserte prosesser med aktører fra det offentlige, frivillighet og næringsliv. Landskapsanalyser og mulighetsstudier er en god start.

2.      Definer grensene på området sammen. Ta hensyn til lokal identitet, bruk og rettighetsinnehavere.

3.      Bruk tid på prosesser – bruk flere år. Avklar underveis hvilke natur- og kulturverdier er verdifulle (for hvem). Hva bør ivaretas? Hva er grunnlag for bærekraftig utvikling?

4.      Avklar om det er universale verdier som er av internasjonal betydning. Vurder ulike betegnelser opp mot hva målene er for arbeidet.

or arbeidet.

Skroll til toppen