Arbeidet med å utvikle nye mål og bevaringsstrategier for kulturmiljø er viktig og nødvendig. Men en overordnet bevaringsstrategi for kulturmiljø som ikke går dypere inn i landskap blir svært mangelfull. Den helheten, forankringen og koblingene en landskapstilnærming tilbyr (for kulturmiljøer) er en stor mulighet som ikke er utviklet i denne strategien. Konsekvensen blir en svakere forvaltning, formidling, forankring og foredling av kulturmiljøene.
Norske Parker mener at koblingene mellom kulturmiljø og landskap bør utvikles og presiseres tydeligere i denne bevaringsstrategien. Strategien bør samtidig fange opp det som utvikles nedenfra og opp i Distrikts-Norge – etablering av regionalparker, geoparker og UNESCO-områder (biosfæreområder). Disse representer en ny og helhetlig samarbeidsmodell for natur, kulturarv og landskap. Disse bør samles, sammen med de utvalgte kulturlandskapene, under en egen tematisk bevaringsstrategi for landskap.
Et større fokus på landskap har en rekke fordeler. Det plasserer kulturminner og kulturmiljøer i en større regional kontekst, det sikrer helhetlige forvaltning og legger grunnlag for engasjement hos et større mangfold av aktører. Landskapet er en arena for ulike typer aktivitet. Landskap bør derfor inngå som et viktig, helhetlig og gjennomgripende tema i den overordnede bevaringsstrategien.
I høringsforslaget til Riksantikvaren nevnes det i første setning at kulturminner, kulturmiljø og landskap er grunnsteinen i arbeidet med kulturmiljø. Men landskap, og de mulighetene en landskapstilnærming (metoder, samarbeidsmodeller og praktisk forvaltning) tilbyr, nevnes deretter nesten ikke.
Det er bra at de utvalgte kulturlandskapene i jordbruket (UKL) trekkes frem, men det er kun som et frittstående eksempel uten noen referanse eller utdyping i den videre strategien. De utvalgte kulturlandskapene representerer en måte å arbeide på som også er tilstede hos regionalparker, geoparker og UNESCO biosfæreområder. Men disse er ikke fanget opp i prosessen eller i utkastene så langt. Norske Parker mener landskapsperspektivet bør utdypes tydeligere og at de ny landskapsbaserte måtene å arbeide på bør komme tydelig frem i de neste utkastene.
En landskapstilnærming blir nå alt viktigere for å løse klima- og naturkrisen – og de utfordringene distriktene står ovenfor. Internasjonalt sees landskapsplanlegging, forvaltning og medvirkning som en integrert tilnærming som i større grad balanserer vern og bruk gjennom gode prosesser. En ny overordnet bevaringsstrategi har mulighet for å koble seg på dette og relatere dette til kulturminner og kulturmiljø. Videre favner den europeiske landskapskonvensjonen relasjonene mellom mennsker og landskap. Den er også sentral for arbeidet med kulturmiljø. Landskapstilnærming og landskapskonvensjonen bør i større grad trekkes inn i den overordnede bevaringsstrategien.
Bakgrunn for arbeide med nye typer parker i Norge.
Norges ni regionalparker, og fire geoparker, ligger i verdifulle kulturlandskap med høye natur- og kulturverdier av nasjonal betydning. Parkene bidrar til bevaring og bærekraftig verdiskaping gjennom lokalt samarbeid, utvikling av bærekraftige produkter og opplevelser, og aktiv ivaretaking av kulturmiljøer og kulturlandskap. Disse nye parkene utvikles nedenfra og opp i Distrikts-Norge og flere områder arbeider nå med park som en samarbeidsmodell.
Denne typen parker skaper brede samarbeidsplattformer og arbeider konkret med landskapsforvaltning, og restaurering av kulturmiljøer. De etablerer friluftsråd, utvikler lokale produkter og tar ledelse i besøksforvaltning utenfor verneområdene. Dette er helhetlig arbeid i praksis.
Parkene styrker stedsidentitet og utløser sosial verdiskaping gjennom et frivillig men forpliktende samarbeid mellom lokalsamfunn, næringsliv og det offentlige. Parkene styrker lokal kapasitet for ivaretaking og bærekraftig utvikling. De jobber på tvers og i mellomrommet hvor sektormyndighetene ofte kommer til kort. Dette gjøres med basis i langsiktige samarbeidsplattformer og med utstrakt bruk av partnerskap. Parkene blir derfor ofte en «integreringsaktør» som styrker samarbeidet mellom ulike interesser i verdifulle kulturlandskap, naturområder og omkring verneområder.
I tillegg til regionalparker vokser det også frem beslektede konsepter som geoparker og UNESCO biosfæreområder i Norge. Organisasjonen Norske Parker styrker samarbeidet mellom parker og UNESCO-områder av denne typen, og styrker den faglige parkutviklingen i nært samarbeid med statlige myndigheter og europeiske partnerorganisasjoner som Europarc Federation. I Europa er park som samarbeidsmodell en suksess og godt etablert i over 900 parker av samme type (Nature Regional Landscape Parks). Parkene og UNESCO-områdene i Europa eksisterer ofte i en god dynamisk relasjon med andre verneområder og nasjonalparker. Dette er også mulig i Norge gjennom en økt satsing på bred verdiskaping i verdifulle kulturlandskap og med en ytterliggere statlig forankring av park som samarbeidsmodell.
Vennlig hilsen
Kristian Bjørnstad
Daglig leder