Sognefjorden Kystpark startet i 2020 i samarbeid med Hardbakke villsaulag opp ett prosjekt som skal bidra til å bevare den sterkt truete kystlyngheia. Prosjektet er et integrert landskapsprosjekt, hvor både bevaring av kystlyngheia og kunnskapsoverføring er viktig. For å bevare kystlyngheiene må de skjøttes gjennom beiting og brenning, noe som har blitt gjort de siste 5000 årene. Kystparken har utviklet en modell for hvordan man kan ta vare på dette åpne kystlandskapet og skjøtte det på en måte som engasjerer lokalbefolkningen. Denne modellen er overførbar til alle steder i Norge hvor det er kystlynghei.
Det mest fantastiske med denne måten å drive med villsau på er at den er overførbar til hele kyst-Norge hvor det finnes kystlynghei!
Trude Søilen, Sognefjorden kystpark
Kystlynghei
Kystlyngheia holdes i hevd ved at den beites og brennes. Hvis landskapet ikke aktivt skjøttes vil det gro igjen. Villsauen som beiter røsslyngen går ute hele året og beiter den vintergrønne lyngen. For at kvaliteten på lyngheiene skal opprettholdes må lyngen brennes slik at den forynges. I tillegg til helårsbeiting og brenning ble også kystlyngheiene slått. Røsslyngen ble da slått med ljå og brukt til vinterfôr for husdyra.
Hardbakke villsaulag SA
I Sognefjorden Kystpark har de gått sammen om å stifte et lokalt villsaulag for å bevare kystlyngheia. Laget er organisert som et samvirkelag og eies og drives av medlemmene. Initiativet til villsaulaget kom fra Sognefjorden Kystpark, Kystkulturakademiet og Solund kommune. Alle som vil kan bli medlem i andelslaget og dermed er de deleiere av sauene. De som blir deleiere av sauene får tilgang til en lukket Facebook-side hvor det blir delt eksklusiv informasjon om sauene. Ved å opprette dette samvirkelaget er de flere som har ansvaret for å passe på sauene og i tillegg har de inntekter på de som har kjøpt seg inn i andelslaget.
I Sognefjorden Kystpark har vi gått sammen om å stifte et lokalt villsaulag. Laget er organisert som et samvirkelag og eies og drives av oss medlemmer.
Trude Søilen, Sognefjorden kystpark
Villsauene på Hardbakke
I april 2020 ble de første sauene sluppet på beite på Hardbakke. Det ble sluppet åtte drektige søyer som i slutten av mai fikk lam. Dermed ble den lille flokken utvidet og det ble enda flere sauer som bidro med å holde kystlyngheia i hevd. I løpet av sommeren ble det arrangert egne fôringer som alle som ønsket kunne være med på. Alle søyene har egne navn og de lokale barnehagene hadde mulighet til å komme med forslag på navn til lammene. Villsauene på Hardbakke har blitt en del av lokalmiljøet og er med på å skape en sosial samlingsplass.
Villsauens folkeopplysning
Trude Søilen er styreleder i Sognefjorden kystpark. Hun forteller at villsaudrifta har bidratt til et mye større engasjement rundt bevaring av kystlyngheien. -Folk er ikke klar over at dette landskapet er skapt av mennesker, sier hun. Villsauen er dermed med på å drive folkeopplysning. Ved å lære om villsauen lærer også skoleelever og lokalbefolkningen om landskapet de bor i.
Vi ønsker at lokalbefolkningen skal ta eierskap til landskapet sitt og få kunnskap om hvordan de kan holde det i hevd på en god måte for kommende generasjoner. Samtidig ønsker vi å stimulere til verdiskaping basert på de knappe naturresursene som finnes i området vårt.
Trude Søilen, Sognefjorden kystpark
Sosial samlingsplass
Et av målene med prosjektet var at sauene skulle bli en sosial samlingsplass hvor mennesker skal kunne møtes på tvers av generasjoner og kulturell bakgrunn. Sauene på Hardbakke har levd opp til dette målet og sauene blir besøkt av både barnehager, skoleklasser og andre interesserte. De bidrar dermed til å styrke samholdet i bygda og de bringer mennesker sammen.
Fra steinalder til Nofence
I steinalderen gjette menneskene dyrene, deretter fikk de gjerder og i 2020 er villsauene på Hardbakke pilot på Nofence til villsau. På denne måten bidrar sauene med testing av nytt teknologisk utstyr som gjør det mulig å holde sauene samlet uten å ha ett fysisk gjerde. Dermed unngås fysiske inngrep i landskapet og det er enkelt å flytte sauene til et nytt områder når gjerdet som settes opp er virtuelt.
Lokal verdiskaping
Lammene sendes til slakt på høsten og siden får de som har kjøpt seg inn i andelslandbruket tilbud om kjøtt, skinn, ull og horn. På denne måten blir det mulig å produsere mat på skrinne forhold. Det finnes ingen andre beitedyr som kan utnytte lyngen slik villsauen gjør. På denne måten er det mulig å nyttiggjøre seg en ressurs som ellers ikke ville blitt brukt. Og det mest fantastiske med denne måten å drive med villsau på er at den er overførbar til hele kyst-Norge hvor det finnes kystlynghei!
Hvorfor bevare kystlyngheia?
Kystlyngheia er et av Norges eldste kulturlandskap og den må skjøttes for at det åpne landskapet skal bevares. Vi i Norske Parker ønsker oss et levende landskap hvor det biologiske mangfoldet tas vare på. Kystlyngheia inneholder en del kystplanter som er avhengig av at landskapet holdes åpent skal de vokse der. I tillegg finnes det en del insekt- og fuglearter som er avhengig av dette kulturlandskapet. Kystlynghei er også kategorisert som sterkt truet i den norske rødlista som kom i 2018. Nitti prosent av de tidligere kystlyngheiene i Norge er forsvunnet, dermed er det viktig å bevare det som er igjen.
- Kystlynghei er et flere tusen år gammelt kulturlandskap som er formet av slått, brenning og beiting. Steinaldermenneskene som levde langs kysten fant en måte å utnytte kystlandskapet til beite for sauen.
- Villsau er et varemerke for sauerasen gammelnorsk sau som går ute hele året og beiter på lynghei. Sauen som beitet i kystlyngheia for flere tusen år siden er forfedrene til den sauen som beiter der i dag. Gjennom alle disse årene har villsauen tilpasset seg og formet landskapet langs kysten.