Besøksforvaltning i et verdensarvområde

Nærøyfjorden Verdsarvpark har bidratt i utviklingen av metoder for å styrke kjerneverdiene knyttet til natur og landskap, involvere lokalsamfunn og innbyggere i bærekraftig planlegging og forvaltning, og legge til rette for et spekter av bærekraftige aktiviteter og opplevelser.

Mann peker mot et fjell
Nærøyfjorden Verdsarvpark jobber aktivt med besøksforvaltning. Foto: Hans Ola Østby

Resultater

Verdsarvrådet for Vestnorsk fjordlandskap, med Nærøyfjorden Verdsarvpark som prosjektansvarlig, leverte høsten 2018 en prosjektrapport med prinsipp for besøksforvaltning for Vestnorsk fjordlandskap. Prosjektrapporten ga området et grunnlag for å gå i gang med aktiv besøksforvaltning, og presenterte prinsipper å styre etter.

Verdsarvparken har spilt en viktig og koordinerende rolle i arbeidet, som integreringsaktør mellom offentlige og private parter. Parken jobber nå, i samarbeid med andre aktører, med konkrete forvaltningstiltak i tråd med planarbeidet. Eksempler er rydding og vedlikehold av stier og veier, informasjon og strategisk plassering av skilt.

Ansvarlig park

Kontaktperson

Tidsrom

2012–2017

Det naturskjønne og ærverdige Nærøyfjordområdet er arena for en økende turisttilstrømning. Området får hvert år besøk av hundretusener av mennesker – hovedsakelig i sommerhalvåret. Mange kommer sjøveien, mens andre tar Flåmsbanen eller ankommer med bil/buss.

Området regnes som naturarv med fremstående universell verdi, og er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Turismens knutepunkt er bygda Flåm, med om lag 350 innbyggere.

Den massive turismen gir muligheter for verdiskaping og aktivitet, men skaper samtidig utfordringer for de små lokalsamfunnene som utgjør verdensarvområdet. For mange besøkende på en gang medfører slitasje på lokalbefolkning, naturmiljø og landskap, noe som igjen gir reduserte gjesteopplevelser.

I slike tilfeller er det viktig med en besøksforvaltning som tar vare på områdets befolkning og lokale verdier. Lokal medvirkning i planlegging og forvaltning er en vesentlig suksessfaktor for bærekraftig utvikling.

Nærøyfjorden Verdsarvpark var prosjektansvarlig for Vestnorsk fjordlandskap sitt arbeid med å utvikle metoder for bærekraftig besøksforvaltning og lokalsamfunnsutvikling i Geirangerfjorden og Nærøyfjorden med innfallsporter, i tidsrommet 2012–2017.

Parken tok på seg den krevende, men viktige oppgaven det er å koordinere besøksforvaltningsarbeidet i et verdensarvområde.

Landskapsressursanalyse

En sentral del av arbeidet med å stifte en regionalpark / natur- og kulturpark, er å gjennomføre en landskapsressursanalyse (LRA) for å identifisere områdets natur- og kulturressurser, med sikte på verdiskaping og stedsutvikling.

Norske Parker arbeider således, i tråd med Den europeiske landskapskonvensjonen, med utgangspunkt i et landskapsperspektiv. Landskapskonvensjonen betegner et landskap som et område slik folk oppfatter det, som et resultat av samspillet mellom naturgitte og menneskelige faktorer.

I dette ligger det at landskapet er en felles ressurs og et felles ansvar. LRA-metodikken bygger på landskapskartlegging og undersøkelser knyttet til stedsfølelse, og gir et godt grunnlag for bærekraftig stedsutvikling og besøksforvaltning.

Nærøyfjorden Verdsarvpark la en landskapsanalyse til grunn for sitt initielle besøksforvaltningsprosjekt. I arbeidet med analysen deltok brukerne med data og lokalkunnskap gjennom folkemøter, seminar, fagmøter og ulike innspillsrunder.

Analysearbeidet avdekket at verdensarvverdiene var i ferd med å bli degradert i enkelte landskapsområder, og at masseturismen utfordret områdets grunnleggende infrastruktur. Det kunne tyde på at tålegrensen var nær ved å bli nådd både for lokalsamfunnet og miljøet. Lokalsamfunnene i Nærøyfjordområdet anså ukontrollert og ukoordinert masseturisme på fjorden som en av de største utfordringene.

Det ble gjennomført analyser av både landskapsressurser, verdensarvverdier, gjesteundersøkelser, lokal verdiskaping og tålegrenser for lokalsamfunnene, og det ble gått opp nye løyper for digitalisering av viktig infrastruktur for reiseliv, friluftsliv og besøksforvaltning.

Forvaltningsprinsipper

Vestnorsk fjordlandskap, med Nærøyfjorden Verdsarvpark i spissen, så behovet for å utvikle et sett med kvalitetskriterier for områdets besøksforvaltningsarbeid. Dette for å ivareta verdensarvverdiene og sikre lokal verdiskaping.

De satte som et kriterium at informasjon, markedsføring og tilrettelegging aktivt skal søke å styrke landskapskarakter og kjerneverdier knyttet til naturmiljø og landskap. For å få til dette, er man avhengig av et nært samarbeid med verneområdeforvaltningen og kommunene.

Videre anså de lokalt eierskap som et viktig forvaltningskriterium. Bolyst, rekruttering og bærekraftig besøksforvaltning henger sammen. En besøksforvaltning med lokal forankring kan sikre at verdiskapingen blir værende i regionen.

Å legge til rette for gode opplevelser, og å ta vare på opplevelsesområder med ulike egenskaper, vedkommer fastboende like mye som tilreisende. Derfor hører besøksforvaltning hjemme i samfunnsplanleggingen.

Uten bosetning og folk i dette landskapet, klarer vi ikke å skjøtte de unike verdiene som området har.

Erling Oppheim, Nærøyfjorden Verdsarvpark

Fjordlandskapenes særpregede kulturlandskap har en tilleggsverdi til verdensarven, og representerer store opplevelsesverdier for besøksnæringene. Bruken av innmark og utmark har en viktig nasjonal, regional og lokal verdi knyttet til fjordfolket sin kultur og identitet, og sikrer levende landskap. Å legge til rette for fortsatt landbruksdrift ble derfor ansett som et essensielt prinsipp i forvaltningsarbeidet.

De så også nødvendigheten av å legge til rette for et spekter av bærekraftige aktiviteter og opplevelser. Det er viktig å identifisere og ivareta de ulike besøksgruppenes behov knyttet til naturkvaliteter, tilretteleggingsgrad og servicetilbud. I så henseende er det nødvendig med rolleavklaring og ansvarsfordeling mellom utviklingsaktørene.

De tok sikte på å skape nye opplevelsespunkter, opplevelsesruter og rundreiser gjennom å tilrettelegge et utvalg av områdets lokale, nasjonale og internasjonale attraksjonar som er rustet for slik eksponering. Fokuset ble rettet mot å satse på kvalitet og særpreg.

Besøksforvaltningen skal gi grobunn for utvikling av kunnskapsturisme i og inntil verdensarvområdene. Dette for å bygge opp lokal kompetanse og kunnskap, og for å rekruttere ungdom til en bærekraftig besøksnæring. En primærsatsing skal være å stimulere til nye næringer for de som holder kulturlandskapet ved like.

Det innledende prosjektet gir styresmaktene et rikt kunnskapsgrunnlag og gode prosesser å gå videre med, og det gir rom for forankring av strategier og tiltak i ulike kommunale og fylkeskommunale planer og prosesser.

Vis mer Vis mindre

Utfyllende strategier for besøksforvaltning i et verdensarvområde:

  • Involvere lokalsamfunn og lokalt næringsliv i alle steg, fra kartlegging og analyse til medbestemming og utvikling.
  • Kartlegge kjerneverdier og tilstand på overordnet nivå.
  • Velge ut konkrete tiltaksområder for strakstiltak og mer langvarige tiltak.
  • Samarbeide for å utvikle bærekraftige lokalsamfunn, produkter, tilbud og opplevelser.
  • Samarbeide om styring, forvaltning og rammeverk, inkludert rapportering til UNESCO.
  • Innarbeide besøksforvaltning i offentlig planlegging og forvaltning. Utvikle planredskaper som f.eks. temakart og kartdatabaser.

Kilde: Verdsarvrådet for Vestnorsk fjordlandskap

Styring av besøkende

Å velge ut konkrete tiltaksområder, og å legge individuelle planer for hver av disse, er en viktig del av besøksforvaltningsarbeidet. Noen områder må jobbe med strategier for veksthåndtering, mens andre har behov for å utvikle turisttilbud og se på strategier for vekst og volumøkning.

I Nærøyfjordområdet så man behov for mye tilrettelegging og ulike former for trafikkstyring langs de mest trafikkerte ferdselsårene og besøkspunktene fra Stalheim og ut Nærøyfjorden, fra Vatnahalsen/Rallarvegen ned Flåmsdalen til Flåm kai, Undredal og fra Flåm til Aurlandsvangen og Skjerdal.

Det ble utviklet strategier i samarbeid med innbyggere, faggrupper, reisemålsselskap og administrasjon i kommuner og fylkeskommuner. På bakgrunn av strategiene ble det utarbeidet eksempler på plankart som viser opplevelsesområder med framlegg om tiltak.

En sentral oppgave innen besøksforvaltning er å peke ut alternative opplevelser og områder (utviklingsområder/avlastingsområder) som kan avlaste pressområdene. Med pressområder menes små eller store reisemål (punkt, strekninger og områder) hvor besøket medfører slitasje på natur og miljø, lokalsamfunn og lokal verdiskaping eller på markedene og besøksnæringene.

Strakstiltak er viktig, men tilrettelegging kan føre til mer ferdsel. Før man velger tiltak, er det derfor alfa og omega å ha kunnskap om området, aktørene og lokalsamfunnet. Man må ta stilling til hvilke gjester man ønsker å gi gode opplevelser (nå og i framtida), hvordan man kan styre slik at de får de gode opplevelsene og hvordan turismen kan brukes til å utvikle det samfunnet man ønsker.

For å styre strømmer av besøkende og deres atferd, er det dessuten viktig å ta hensyn til hele kundereisen. Man må både informere og forberede gjestene før de kommer, informere og styre dem underveis i oppholdet samt holde kontakten for å få tilbakemeldinger og gjenbesøk i etterkant.

Park som drivkraft

Utfordringen er å utvikle et godt samarbeidsklima og gode møteplasser. Signaler fra lokalsamfunnene må implementeres i overordnede besøksstrategier, som igjen må tas med i forvaltningsplaner eller andre aktuelle planer. Ofte må man også håndtere motstridende interesser hos ulike deler av reiselivet.

En regionalpark er et godt verktøy for å få til en integrert besøksforvaltning. De norske parkene, med sitt engasjement for ivaretaking av lokale natur- og kulturverdier, sin vilje til videreutvikling og sitt nettverk av partnere og kontakter, har vist seg som gode integreringsaktører og samarbeidsplattformer.

Verdiskaping skjer i møtet.

Nærøyfjorden Verdsarvpark sin visjon

I planarbeidet for besøksforvaltning i Vestnorsk fjordlandskap, har Nærøyfjorden Verdsarvpark operert som en konstruktiv og løsningsorientert bidragsyter i saker hvor det kan ha vært konflikter mellom naturvernhensyn (offentlig forvaltning), næringslivsinteresser og lokalsamfunnets behov for handlingsrom.

Parken har gjennom partnerskap søkt å ta en koordinerende rolle for å stimulere til bærekraftig verdiskaping i området, og for å få ulike sektorer innen vern og reiseliv til å samarbeide bedre gjennom en helhetlig forvaltning. Den har vært en viktig integreringsaktør mellom offentlige og private parter.

Nærøyfjorden Verdsarvpark har som nettverksorganisasjon oppnådd legitimitet og tillit i lokalsamfunnene og blant en rekke (småskala) næringsaktører. Parken har tatt tak i mange av de bærekraftutfordringene lokale aktører oppfatter som særlig prekære, og har etablert formelle og uformelle møteplasser for å møte disse utfordringene.

Verdsarvparken har også, sammen med andre lokale og regionale aktører, bidratt til å løfte utfordringene knyttet til turisttrafikken på fjorden opp på agendaen til Sjøfartsdirektoratet, noe som har medført krav om mindre utslipp fra cruisebåter til luft og vann i verdensarvfjordene. Dette viser at parken har maktet å sette dagsorden, og gjennom nettverk regionalt og nasjonalt også fått gjennomslag for viktige saker.

En evaluering foretatt på oppdrag fra Distriktssenteret dokumenterer positiv effekt knyttet til regionalparkenes mobiliserende og fellesskapsmotiverende rolle i lokal og regional samfunnsutvikling.

Besøksstrategi

For å lykkes med en god besøksforvaltning må det ligge en besøksstrategi i bunn. For regionalparkene skal en besøksstrategi si noe om hvilke tiltak som er nødvendige for å balansere natur- og kulturverdier, besøkende og lokal verdiskaping i parken.

Når arbeidet med besøksstrategien settes i gang, bør alle aktører innenfor regionalparken som er knyttet til reiselivet inviteres til et dialogmøte.

I tillegg til besøksstrategien bør det utarbeides en tiltaksplan som peker på hvilke tiltak som fører til at natur- og kulturverdiene, besøkende og lokal verdiskaping i området får størst mulig nytte av strategien. Kunnskap om disse tre faktorene er viktig for å kunne lage en god besøksstrategi.

En annen viktig del av besøksstrategien er å undersøke hvem den besøkende er og hvor mange det er av de besøkende. Dette gjøres blant annet ved hjelp av selvregistreringskasser, tellere som registrerer antall passeringer og spørreundersøkelser.

Nærøyfjorden Verdsarvpark har begynt med ferdselstelling flere plasser for å få et tallfestet grunnlag for hvor stor ferdselen er og hvordan dette utvikler seg. Dette igjen som et grunnlag for å vurdere gjennomføring av mulige tilpassede tiltak.

Norske Parker ønsker at hver regionalpark skal ha sin egen besøksstrategi, som et levende dokument som blir brukt aktivt i besøksforvaltningen i området.

I Vestnorsk fjordlandskap sin prosjektrapport fra 2018 ble det foreslått følgende framgangsmåte for videreføringen av besøksforvaltningsarbeidet:

  1. Revidere landskapsanalyse
  2. Oppdatere og videreføre gjesteundersøkelser
  3. Involvere lokalsamfunn, lag og organisasjoner ytterligere
  4. Koordinere nye oppgaver, roller og forretningsmodeller

Det videre målet er å utvikle konkrete framlegg til besøksstrategier og forvaltning av opplevelsesområder. God involvering av interessegruppene og politisk og administrativ forankring av prosessene er en forutsetning for å få det til. Forvaltningen vil kreve ressurser.

Rull til toppen