I Sognefjorden Kystpark jobber villsauen med folkeopplysning

Målet med prosjektet er å vise hvordan villsau kan påvirke kulturlandskapet og hvorfor dette er viktig for å skape levende landskap

Kvinne bytter batteri i Nofence-klave på en villsau
Villsauene i Solund bruker Nofence-klaver. Foto: Stig Steinsund

Dette jobber vi med

En kort oppsummering av prosjektstatus

Ansvarlig park

Kontaktperson

Tidsrom

Pågående (2020-2025)

Langs store deler av norskekysten finnes det kystlynghei. Dette er et eldgammelt kulturlandskap som har vært holdt i hevd gjennom 5000 år. Steinaldermenneskene som levde langs kysten fant en måte å utnytte kystlandskapet til beite for sauen. Villsauen som beitet i dette landskapet for flere tusen år siden er forfedrene til den sauen som beiter der i dag. Gjennom alle disse årene har villsauen tilpasset seg og formet landskapet langs kysten. I løpet av de siste 100 årene har menneskene i større grad drevet et industrialisert jordbruk og på grunn av dette har den gamle kunnskapen om å holde kystlyngheia i hevd forsvunnet. I Sognefjorden Kystpark hadde de et ønske om å endre på dette, dermed startet de et prosjekt med villsauen i sentrum.  

Det mest fantastiske med denne måten å drive med villsau på er at den er overførbar til hele kyst-Norge hvor det finnes kystlynghei!

Trude Søilen, Sognefjorden kystpark

Kystlynghei 

Kystlyngheia holdes i hevd ved at den beites og brennes. Hvis landskapet ikke aktivt skjøttes vil den gro igjen. Villsauen som beiter røsslyngen går ute hele året og beiter den vintergrønne lyngen. For at kvaliteten på lyngheiene skal opprettholdes må lyngen brennes slik at den forynges. I tillegg til helårsbeiting og brenning ble også kystlyngheiene slått. Røsslyngen ble da slått med ljå og brukt til vinterfôr for husdyra.  

I Sognefjorden Kystpark har vi gått sammen om å stifte et lokalt villsaulag. Laget er organisert som et samvirkelag og eies og drives av oss medlemmer.

Trude Søilen, Sognefjorden kystpark

Hardbakke villsaulag SA 

I Sognefjorden Kystpark har de gått sammen om å stifte et lokalt villsaulag. Laget er organisert som et samvirkelag og eies og drives av medlemmene. Initiativet til villsaulaget kom fra Sognefjorden Kystpark, Kystkulturakademiet og Solund kommune. Alle som vil kan bli medlem i andelslaget og dermed er de deleiere av sauene. De som blir deleiere av sauene får tilgang til en lukket Facebook side hvor det blir delt eksklusiv informasjon om sauene.  

Vis mer Vis mindre
  • I steinalderen gjetet menneskene dyrene, deretter fikk de gjerder og i 2020 er villsauene på Hardbakke pilot på Nofence til villsau. På denne måten bidrar sauene med testing av nytt teknologisk utstyr som gjør det mulig å holde sauene samlet uten å ha ett fysisk gjerde. Dermed unngås fysiske inngrep i landskapet og det er enkelt å flytte sauene til et nytt områder når gjerdet som settes opp er virtuelt.
  • I steinalderen gjetet menneskene dyrene, deretter fikk de gjerder og i 2020 er villsauene på Hardbakke pilot på Nofence til villsau. På denne måten bidrar sauene med testing av nytt teknologisk utstyr som gjør det mulig å holde sauene samlet uten å ha ett fysisk gjerde. Dermed unngås fysiske inngrep i landskapet og det er enkelt å flytte sauene til et nytt områder når gjerdet som settes opp er virtuelt.
  • I steinalderen gjetet menneskene dyrene, deretter fikk de gjerder og i 2020 er villsauene på Hardbakke pilot på Nofence til villsau. På denne måten bidrar sauene med testing av nytt teknologisk utstyr som gjør det mulig å holde sauene samlet uten å ha ett fysisk gjerde. Dermed unngås fysiske inngrep i landskapet og det er enkelt å flytte sauene til et nytt områder når gjerdet som settes opp er virtuelt.
  • I steinalderen gjetet menneskene dyrene, deretter fikk de gjerder og i 2020 er villsauene på Hardbakke pilot på Nofence til villsau. På denne måten bidrar sauene med testing av nytt teknologisk utstyr som gjør det mulig å holde sauene samlet uten å ha ett fysisk gjerde. Dermed unngås fysiske inngrep i landskapet og det er enkelt å flytte sauene til et nytt områder når gjerdet som settes opp er virtuelt.

Fra steinalder til Nofence 

I steinalderen gjetet menneskene dyrene, deretter fikk de gjerder og i 2020 er villsauene på Hardbakke pilot på Nofence til villsau. På denne måten bidrar sauene med testing av nytt teknologisk utstyr som gjør det mulig å holde sauene samlet uten å ha ett fysisk gjerde. Dermed unngås fysiske inngrep i landskapet og det er enkelt å flytte sauene til et nytt områder når gjerdet som settes opp er virtuelt.  

Villsauene på Hardbakke 

I april ble de første sauene sluppet på beite på Hardbakke. Det ble sluppet åtte drektige søyer som i slutten av mai fikk lam. Dermed er den lille flokken utvidet og det er enda flere sauer som kan bidra med å holde kystlyngheia i hevd. Sauene setter pris på å få besøk og det arrangeres egne fôringer som de som ønsker kan være med på. Alle søyene har egne navn og de lokale barnehagene hadde mulighet til å komme med forslag på navn til lammene. Villsauene på Hardbakke har blitt en del av lokalmiljøet.  

Villsauer i Sognefjorden Kystpark. Foto: Stig Steinsund

Villsauens folkeopplysning  

Trude Søilen er styreleder i Sognefjorden kystpark. Hun forteller at villsaudrifta har bidratt til et mye større engasjement rundt bevaring av kystlyngheien. -Folk er ikke klar over at dette landskapet er skapt av mennesker, sier hun. Villsauen er dermed med på å drive folkeopplysning. Ved å lære om villsauen lærer også skoleelever og lokalbefolkningen om landskapet de bor i.  

Vi ønsker at lokalbefolkningen skal ta eierskap til landskapet sitt og få kunnskap om hvordan de kan holde det i hevd på en god måte for kommende generasjoner. Samtidig ønsker vi å stimulere til verdiskaping basert på de knappe naturresursene som finnes i området vårt.

Trude Søilen, Sognefjorden kystpark
 

Sosial samlingsplass 

Et av målene med prosjektet var at sauene skulle bli en sosial samlingsplass hvor mennesker skal kunne møtes på tvers av generasjoner og kulturell bakgrunn. Sauene på Hardbakke har levd opp til dette målet og sauene blir besøkt av både barnehager, skoleklasser og andre interesserte. De bidrar dermed til å styrke samholdet i bygda og de bringer mennesker sammen.   

Hvorfor bevare kystlyngheia? 

Kystlyngheia er et av Norges eldste kulturlandskap og den må skjøttes for og kunne holdes i hevd. Vi i Norske Parker ønsker oss et levende landskap hvor det biologiske mangfoldet tas vare på. Kystlyngheia inneholder en del kystplanter som er avhengig av at landskapet holdes åpent skal de vokse der. I tillegg finnes det en del insekt- og fuglearter som er avhengig av dette kulturlandskapet. Kystlynghei er også kategorisert som sterkt truet i den norske rødlista som kom i 2018. Nitti prosent av de tidligere kystlyngheiene i Norge er forsvunnet, dermed er det viktig å bevare det som er igjen.  

Lokal verdiskaping 

Lammene sendes til slakt på høsten og siden får de som har kjøpt seg inn i andelslandbruket tilbud om kjøtt, skinn, ull og horn. På denne måten blir det mulig å produsere mat på skrinne forhold. Det finnes ingen andre beitedyr som kan utnytte lyngen slik villsauen gjør. På denne måten er det mulig å nyttegjøre seg en ressurs som ellers ikke ville blitt brukt.  

Og det mest fantastiske med denne måten å drive med villsau på er at den er overførbar til hele kyst-Norge hvor det finnes kystlynghei! 

Prosjektets samarbeidspartnere

Se også

Rull til toppen