Hvordan få en velfungerende verdensarv?

Det å få status som verdensarv trenger ikke alltid å være entydig med automatisk positiv utvikling. For å lykkes med en helhetlig og god forvaltning er det viktig å ha en felles strategi, lokalt engasjement og en samarbeidsmodell for hvordan en ønsker at verdensarvstatusen skal påvirke regionen. Dette har Nærøyfjorden Verdsarvpark arbeidet med de siste 13 årene.
Arrangementet fra de norske kulturminnedagene. Representert ved grunneier, ildsjel og kystledbåt-vert Svein Tufte. I bakgrunnen ser vi en restaurert strandsitterløe som er del av det verneverdige bygningsmiljøet Borgastrondi. Foto: Gry Mørk
Arrangementet fra de norske kulturminnedagene. Representert ved grunneier, ildsjel og kystledbåt-vert Svein Tufte. I bakgrunnen ser vi en restaurert strandsitterløe som er del av det verneverdige bygningsmiljøet Borgastrondi. Foto: Gry Mørk
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Prosessen med å ivareta verdiene i det unike landskapet startet allerede midt på 90-tallet da lokale aktører, sammen med kommunene Aurland, Vik, Lærdal, Voss og daværende Sogn og Fjordane fylke, gikk sammen for å ta vare på de unike verdiene i fjordlandskapet.

For å lykkes ble det iverksatt flere prosjekter med bakgrunn i hvordan området utviklet seg. Det ble etablert en lokal kompetanseorganisasjon, Aurland Naturverkstad, og et lokalt kompetansemiljø. Det fikk en avgjørende rolle for det resultatet vi ser i dag. Både med arealplanlegging og utvikling i verdensarvområdet. Fremtidsrettet med rot i lokale natur- og kulturverdier, tuftet på et nært samspill mellom folk og sted.

Guidet tur i Vik kommune, ledet av park-partner Sogn Naturforvalting. Turen tok for seg kulturlandskapet, med sine spor av tradisjonell gårdsdrift, gruvedrift av kleberstein og høydegårdene på Lee. Foto: Gry Mørk
Guidet tur i Vik kommune, ledet av park-partner Sogn Naturforvalting. Turen tok for seg kulturlandskapet, med sine spor av tradisjonell gårdsdrift, gruvedrift av kleberstein og høydegårdene på Lee. Foto: Gry Mørk

Landskapet rundt Nærøyfjorden har vært attraktivt for besøkende i lang tid og besøkstrykket økte år for år. Det medførte større inntekter for mange. Men det påvirket også de lokale aktørene i landbruket og grendene langs fjorden negativt. Bøndene så at mange brukte sine områder uten at de selv kunne ta del i verdiskapingen eller kunne påvirke utviklingen i særlig grad. Det gjorde at verdiene sto i fare for å bli forringet, spesielt de sosiale verdiene.

«Vi vil ikke bli statister i vårt eget landskap, men drive verdiskaping ut fra våre verdier», sa de lokale aktørene.  

Samtidig som turiststrømmene økte ble det satt i gang store verneprosesser i området. De var i stor grad ovenfra-og-ned med liten lokal medvirkning. Dette skapte reaksjoner fra de lokale aktørene. Nærøyfjorden landskapsvernområde ble opprettet i 2002 på bakgrunn av et sammenhengende og kontrastrikt landskap fra fjord til høyfjell. Med bakgrunn i alt dette bestemte lokale aktører i fjordlandskapet seg for å etablere en regionalpark. De fikk ideen fra Frankrike og reiste på en studietur dit sammen med både offentlig verneforvaltning og reiselivet. Prosjektet «Aurland natur- og kulturpark» ble etablert.

«Vi hadde trong for å etablere eit regime som greip tak i mogelegheitene for i eit heilskapleg bilete å handtere konfliktane», Ivar Bjarne Underdal, ordfører i Aurland kommune 1992-2003.

Verdensarvprosessen og søknad til UNESCO ble videreført. I 2005 ble Vestnorsk fjordlandskap, inkludert Nærøyfjorden landskapsvernområde offisielt en del av UNESCO sin liste over verdens natur- og kulturarv. For sin fremragende naturlige skjønnhet og for å være selve typelokaliteten for fjorder i verden.

Utsikt fra fjellet Prest, et populært turmål ovenfor det enda mer populære Stegastein, med utsikt over Aurlandsfjorden, Aurlandsvangen og Flåm. Området med all sin prakt byr på forvaltingsutfordringer i sommerhalvåret når det blir stor trafikk. Foto: Gry Mørk
Utsikt fra fjellet Prest, et populært turmål ovenfor det enda mer populære Stegastein, med utsikt over Aurlandsfjorden, Aurlandsvangen og Flåm. Området med all sin prakt byr på forvaltingsutfordringer i sommerhalvåret når det blir stor trafikk. Foto: Gry Mørk

Prosessen med å etablere en regionalpark ble videreført. Denne parken skulle fungere som en samarbeidsplattform for ulike aktører i regionen. Fra de lokale bøndene som opplevde vernet og besøksstrømmen som en begrensning og ulempe, til reiselivet som var avhengig av at det kom besøkende til området. Parken fikk navnet Nærøyfjorden Verdsarvpark og var et viktig steg i retning av en velfungerende verdensarv. Det ble den første kombinerte regionalpark og verdensarvområde i Norden.

Prosessen med å etablere en samarbeidsmodell i Nærøyfjorden Verdsarvpark har vært med på å gi området en felles arena og en overordnet strategi som styrker verdensarven. Med kommunene og de lokale aktører i føringen, så har de funnet en modell som både ivaretar og skaper verdier omkring verdensarven.

Rull til toppen